top of page

7 former for produktplassering

Produktplassering er mer enn bare eksponering av fysiske produkter. I dette innlegget ser vi på forskjellige former for produktplassering.

Vi har i tidligere blogginnlegg definert produktplassering som betalt eksponering av en merkevare i en film. En mer utvidet definisjon kan være at produktplassering er betalt eksponering eller omtale av et produkt, en merkevare eller en tjeneste i en film eller en serie. En enda mer utvidet definisjon på produktplassering kan være betalt eksponering, omtale eller integrering av en merkespesifkk vare, produkt, tjeneste, logo, slagord, budskap, holdning eller karakter i en film, en serie, en bok, eller et spill.

Definisjonene ovenfor kan utvides i det uendelige, men vi stopper der. Poenget er å illustrere bredde og variasjon i ulike former for produktplassering. I gamle dager innebar produktplassering nesten utelukkende at man plasserte fysiske produkter i filmer eller TV-serier. Begrepet såpe-opera har sin opprinnelse i denne formen for produktplassering. Amerikanske såpeprodusenter oppdaget at målgruppen deres digget å se på dramaserier og ønsket å være eksponert i disse. Resultatet var synlige såper og vaskemidler på kjøkkenbenker og vaskerommet.

Med tiden har både filmskapere og markedsførere kommet frem til nye måter å plassere produkter på. Nå er det relevante og godt integrerte plasseringer som tilfører noe til handlingen eller underbygger karaktertrekk som gjelder, til fordel for den mer utdaterte og passive eksponeringen av fysiske produkter.

Hensikten med dette blogginnlegget er derfor å kaste lys på ulike former for plasseringer, slik at du som leser får en utvidet forståelse for begrepet, praksisen og mulighetsrommet.

Produkter:

Sony i Kong: Skull Island og Audi i I, Robot

Produkter kan synes, brukes, omtales, ødelegges, være til hjelp, si noe om karakterene, være en hang-up, være et morsomt avbrekk, eller kanskje spille en sentral rolle. Her er mulighetene nærmest uendelige. Man kan eksponere produkter som er gått ut på dato, som kameraene til Sony i Kong: Skull Island (2017), eller produkter som enda ikke er laget, som Audi RSQ i I, Robot (2004).

Holdninger, setninger og budskap:

6 åringer syntes det er kjedelig når mor og far maser om resirkulering, men når Askeladden forteller brødrene sine at glasskrukken han fant kan brukes på nytt, spisser de ørene.

Vi skal senere, i et annet blogginnlegg, ta for oss et av våre egne caser; samarbeidet mellom Askeladden og Syklus. I mellomtiden kan du sjekke ut: https://askeladdensyklus.no/utfordring

Tjenester:

Når Doffen og Nybakken (spilt av Sven Nordin og Otto Jespersen) trenger ny frontrute i Børning, eller sistnevnte går tom for spylervæske på veien mot Murmansk i Børning 2, står Riis Bilglass til tjeneste. Scenene gir publikum humoristiske og luftige avbrekk i en ellers actionfylt historie, i tillegg til at de viser hva Riis Bilglass er best på; fiksing av bilglass og god service.

Logoer og merkedesign:

Kanskje ikke den mest spennende formen for plassering, men et fint tillegg til andre type plasseringer. Man har funnet ut at logoeksponeringer i filmer og serier har en effekt når det kommer til å bygge merkekjennskap. Logoer kan plasseres strategisk i bildet, for eksempel på billboards i bybildet, sponsorplakater på arrangementer, eller merker på klær og uniformer.

Karakterer, ambassadører og personer:

Volleyballen Wilson i Castaway er av mange omtalt som tidenes produktplassering. Bumblebee i Transformers tar ofte form som en Chevrolet Camaro. Her i Norge har vi Postmannen i Flåklypa-universet og Pepsi Max-mannen i Kong Curling. Karakterer kan for eksempel være ansatte eller ambassadører for merket det representerer. Det fine med karakterplasseringer er at publikum naturligvis engasjerer seg mer med plasseringen. Plasseringen får menneskelige egenskaper, og folk kan ende opp med å bli skikkelig glade i karakterene. Her kan du bli kjent med Postmannen i Flåklypa.

Butikker, steder og destinasjoner:

Halve Norsk Filmbyrå var i sommer innom Pizzeria Da Michele i Napoli. Det samme var Julia Roberts i filmen Eat Pray Love (2010), noe som gav den fra før av populære pizzarestauranten enda flere kunder. Disney-filmen Frozen (2013) har bidratt til å øke antallet amerikanske turister i Norge. På New Zealand har Ringenes Herre-turisme vært en greie i over 15 år. Kaffebrenneriet i Skovveien skal visstnok ha merket effekten av å ha vært eksponert i SKAM. Eksemplene er så mange at vi nok kommer til å vie et eget blogginnlegg til dette fenomenet.

Drømmer og ambisjoner:

Mange filmer og serier spinner rundt det at karakterene higer etter noe. Noen ganger drømmer de om å begynne på et prestisjeuniversitet eller vinne en verdenskjent sportsturnering. I den rare enden av skalaen finner vi Harold and Kumar Go to White Castle (2004), som omhandler to kompiser høye kompiser som bestemmer seg for at de på død og liv må ha burgere fra fastfoodkjeden White Castle. Det som kunne vært en produktplassering og stedsplassering løftes opp flere hakk – White Caste er selve målet i filmen, det karakterene jobber mot. Her fikk kjeden til og med navnet sitt med i filmens tittel.

/ Recent Posts
/ Search By Tags
bottom of page